I Toscana er måltidet en begivenhet, ikke et avbrekk. En middag med venner starter gjerne med en aperitivo — et glass vin eller en spritz med noe smått å spise — mens folk samles og dagen legges bak.
Selve måltidet følger en rytme: antipasto (crostini, skjærefjøl med finocchiona og pecorino), en primo (pasta eller suppe), en secondo (kjøtt eller fisk med enkle tilbehør), og til slutt litt ost, frukt eller en dolce. Ingen hast — rettene kommer i sitt eget tempo.
Vinen er nesten alltid lokal, og ofte overraskende rimelig rett fra produsenten. En enkel Chianti eller en Sangiovese fra nabolaget hører hjemme på bordet like naturlig som brødet og olivenoljen.
Det handler mindre om finesse og mer om fellesskap. Maten er ærlig, råvarene er i sesong, og samtalen er hovedretten. Kveldene blir lange, og det er hele poenget.